Var jeg så stressa?

Jeg kom over et gammel innlegg her om at det var bare 4 måneder til termin

Jeg var visst stressa, leser jeg både i teksten og mellom linjene.

Vel, det er 4 måneder og 2 dager til termin. Det er vel 3,5 mnd til jul eller noe sånn. Og jeg tenker "det er jo fire mnd igjen til termin, ikke noe stress". Jeg har ikke tenkt på å begynne å vaske klær enda, har ikke sortert, men vet vi har det meste, mangler muligens noe ull, for noe var så slitt at det utgikk. Vi har vel faktisk ikke vogn, og er usikker på om bilsetet er blitt for gammelt.

Men det går vel fint?

Jeg skal IKKE kjøre på juleferie med bekkenløsningen min denne gangen da, det ville vært litt tullferd så nært termin, også har vi uansett sluttet med juleferie, vi feirer jul hjemme, alene eller sammen med dem som har lyst å være her med oss.

Jeg burde sikkert begynne å tenke på julegavene, og i alle fall kalendergavene.
Jeg har egentlig kontroll på barnevakt, bare aner ikke hvor fort denne fødselen kommer til å gå, den første gikk fort, den andre tok lang tid, så hva "den tredje er en luring" skal betyr her vil tiden vise. Men jeg stresser ikke med det, det går seg vel til, om vi så ender med en uplanlagt hjemmefødsel fordi vi ikke rekker det, så går selv det antakelig helt fint. Dog er det ikke det jeg planlegger da, vi har på planen å snakke om det, om vi skal forsøke hjemmefødsel igjen eller vannfødsel på sykehuset med mulig tidlig hjemreise. Men som jeg sier til mannen, det er da fire måneder til, ikke noe hastverk....

Hei, her er jeg igjen

Ja, jeg tenkte jeg skulle prøve å sparke liv i denne bloggen igjen. Vi får se.

Et nytt teppe er i alle fall på pinnene. For en ny baby er i magen, forventet ut i verden i første halvdel av januar.

Fargene får jeg ikke helt rett til å vise, får prøve meg litt mer med kamera og evt bildebehandling en dag, kanskje når det er ferdig? Det hvite papiret er med for å prøve å få kamera til å finne en hvitbalanse. Ikke akkurat det beste bilde, men bare noe for å sparke igang bloggingen igjen.

Og når jeg først viser frem litt da, så kan jeg jo legge ved dette også:

Det er et bilde fra "drivhuset" mitt tatt nå nettopp. Og det beviser flere ting
*Jeg sådde mer enn jeg klarte følge opp i år også
*Jeg trenger et større og skikkeligere drivhus
*Noe gikk galt denne sommeren, det er ikke en eneste moden tomat på disse enda. Ikke en eneste. Der er en miniagurk, som ser mer ut som ei kule, som muligens kan tas inn. Inne har jeg noe chili som kanskje blir moden til vinteren. Den største har dessverre fått et eller annet ulumskheter på seg, så det spørs om den må gi tapt før ting modner.

Time will tell.

Vel, kanskje kommer det flere oppdateringer fra meg etterhvert, vi får se.

I denne søte adventstid...

Årets første julekaker er bakt, og beslutning om å sparke liv i bloggen igjen er tatt. Det må bare følges opp. Den som følger med får se.

Åpen brannstasjon!

 

I dag er det åpen brannstasjon over hele landet.

Vi skal, skal du?

Finn nærmeste åpne brannstasjon på www.brannvernuka.no

Mine to barn gleder seg veldig. Ja, strengt tatt har jeg gledet meg en stund jeg også, fordi jeg visste de ville like det. Jeg har ikke fortalt dem det før i går, for at det ikke skulle bli for lenge å vente, men nå er det ikke mange timene igjen, og det blir nok veldig, veldig kjekt. Vi har vært før, det er en årlig tradisjon med brannvernuke som avsluttes med åpen brannstasjon, og for oss som har en som er så opptatt a brannbiler, brannmenn og brann, er jo det veldig fint.

Ungene har hatt fokus på brannvern i barnehagen hele uka, hun har malt bilde i brannfarger og fargelagt en brannmann, og deltatt i brannøvelsen i går. Han har snakket om brannvern, øvd på brannøvelse (dvs, uten lyd, men øvd på hva de skal gjøre), hatt dramatisering hvor barna korrigerte de voksne på hva de skulle og ikke skulle gjøre om det be brann, og øvd på å “ringe til brannesenet” Og altså brannøvelse hvor brannalarmen gikk i går.

Og i dag er det åpen brannstasjon.

“Mamma, husker du hvor vi skal i dag?” spurte han meg nettopp. Ja, det husker jeg absolutt, her jeg sitter og skriver. Og ja, han husker han også, vi skal på brannstasjonen!

På oppdagelsesferd i egen blogg…

Ja, jeg har ikke vært så flink til å skrive her i det siste, mildt sagt. Det har blitt en og annen post i hagebloggen min, men ikke noe særlig her nei. Jeg tenker på det av og til, men det blir ikke noe av. Nå sitter jeg her og er småsyk og surrer og diller mens Molly Mus styrer på tv’n, og da gikk jeg likegodt på oppdagelsesferd i egen blogg. Så på hvilke innlegg som får mange treff, hva jeg da fikk av tips å gå videre til.

Jeg finner selvsagt det absolutt mest leste innlegget i bloggen min, om City elite vogna. Den som hele verden digger, og som jeg ikke helt falt for.

Jeg fant et innlegg om matmuffins også, og det fikk jeg lyst til å bake igjen, men nå har vi jo fått egge-utfordringer her i huset. Guttungen tåler ikke egg, og da er det ikke like lett å lage matmuffins som gjerne er basert på mye egg. Jeg får tenke litt alternativt her.

Jeg finner selvsagt de mange så-frø-grønnsaks innleggene mine. Den typen har jeg blogget i år også, men altså i den andre bloggen.

Men de innleggene jeg selv synes er kosligst, det er de som ikke er like festlige for andre. Det om lillejenta mi som klarte å snu seg, det om storebror på spisebordet. Disse små glimtene fra familielivet vårt.

Jeg skal i alle fall prøve å oppdatere litt oftere her.

Så-galskapen tar meg, i år igjen.

Ja, målsetningen om daglig januarblogging falt fort i staver, det ble ikke noe av det, gitt. Ikke så veldig overraskende, med årsoppgjør og det hele. Mens jeg ruslet hjem fra bussen i går regnet jeg litt på det, i løpet av ukas to første dager var jeg på jobb i ca 24 timer. Vel rundt 23,5 time, hvorav 1 time var ubetalt lunsj (halvtime for dagen) derav 22,5 betalte arbeidstimer. Vel og merke da inkludert en times betalt overtidsmiddagspause (igjen, en halvtime for dagen) men liekvel… mye jobbing, lange dager, lite hjemme.

Men altså, litt bliogging har det likevel blitt, bare ikke helt her. Det har vært bittelitt aktivitet i hagebloggen min. For så-galskapen har tatt meg i år igjen, enda tidligere og enda mer omfattende enn i fjor.

Delvis skyldes dette at jeg holdt tilbake i fjor, sånn siden jeg jo visste at vi skulle flytte og det var måter på hva jeg hadde tenkt å få plass til på flyttelasset. Og delvis rett og slett fordi dette bare vokser fra år til år.

Her er altså årest første spirer, allerede. Og mange flere skal det bli. For å gi disse brukbare oppvekstvilkår har jeg fått min kjære med på at jeg skal rydde rotet ut av et par hyller på ei bod (der er seriøst bare plassert ROT, og delvis tomme kasser, så det skal være gjennomførbart) og henge opp lys så de kan få det “lyst og kjølig”.

Det skal bli tomater, agurk, paprika og chili (sistnenvte her på bildet). Det skal bli salat også, og et nytt forsøk på gulrot, første gangen tørket de rett og slett ut da de ikke fikk vann på påskeferie… Og nytt av året, jeg prøver meg på litt blomster også.

Det er fare for at familie og venner med en ledig blomsterkrukke/jordflekk/blomsterbed/noe annet kan få tilbud om å overta noe av det, dersom suksessraten blir stor. Det er jo en viss fare for at den ikke blir det da, vi får se.

Brillegutt

Sånn kan det gå når mamma sier “Kan du si hei til meg” når hun prøver å ta bilde av den nybakte brillegutten sin. Da vinker han likegodt forran ansiktet….

Vel, i alle fall. I slutten av novemver var vi på fireårskontroll, og besto ikke helt synstesten.

Så var vi tilbake og tok den en gang til. HS mente han så greit nok, vi mente han tippet. Hun gikk med på å henvise ham til øyelege om vi virkelig ville det. Ja, vi ville det.

Alle gode ting er tre (første time avlyst pga sykdom, andre avlyst pga værfast øyelege) så kom vi oss da på kontroll før jul, og det ble fort fastslått, han tipper. Han trenger briller. Grundigere sjekk avslørte at han har skjeve hornhinner, så ja, han trenger briller.

Briller ble valgt, glass ble bestilt. Og i dag var de klare.

Viljen til å ha dem på var plutselig ikke så stor når de nå endelig var her, men vi tar det litt etter litt så venner han seg nok til dem. Fine gutten min. Han ser så STOR ut når han har briller på, mener mamma. Minst fire OG ET HALVT år, ikke sant han ser ut som om han er 4,5? Han er jo bare FIRE år, må vite, tenk å se ut som om man kanskje er OG ET HALVT. (Ja, altså, om halvannen måned ER han “og et halvt”…) Mor motiverer som best hun kan.

Og med det er vi tre brillebrukere her i huset, av fire folk. (Og den fjerde skal henvises til øyelegen for sjekk fra toårskontrollen, for skjeve hornhinner er visst veldig arvelig, så har eldre søsken det, skal yngre søsken sjekkes. Så rundt påsketider mente øyelegen at hun burde kunne sjekkes, lillesøster også.)

Nytt år og nye muligheter

Ja, det er blitt 2013.

Og som jeg skrev få minutter inn i det nye året, jeg har planer om et mer aktivt blogg-år.

Det skal være mer enn nok å skrive om, om jeg bare finner tid til å prioritere det.

Hagebloggingen min, i utvidet form, har fått sin egen plass å være, i Taras Hage. Et og annet drypp om dette kan nå likevel havne her også, tenker jeg. Hus, hage, familie. Rydding, organisering, strikking, grønnsaker og blomster, ungene. Og mye annet.

Men kanskje ikke den mest aktive starten på året likevel, ikke de helt lange og tankefulle innleggene i alle fall. Det er januar. Jeg jobber med regnskap. Det er årsoppgjør. Det er overtid.

Godt nytt år

Da er det 2013.

Et av mine nyttårsforsetter er mer aktivitet her i bloggen. Følg med!

Hell i uhell

Ti minutter tidligere satt vår fireåring på do. Han var heldigvis gått tilbake på lekerommet da lampeskjermen uten forvarsel falt ned.