Sånn kan det gå når mamma sier “Kan du si hei til meg” når hun prøver å ta bilde av den nybakte brillegutten sin. Da vinker han likegodt forran ansiktet….
Vel, i alle fall. I slutten av novemver var vi på fireårskontroll, og besto ikke helt synstesten.
Så var vi tilbake og tok den en gang til. HS mente han så greit nok, vi mente han tippet. Hun gikk med på å henvise ham til øyelege om vi virkelig ville det. Ja, vi ville det.
Alle gode ting er tre (første time avlyst pga sykdom, andre avlyst pga værfast øyelege) så kom vi oss da på kontroll før jul, og det ble fort fastslått, han tipper. Han trenger briller. Grundigere sjekk avslørte at han har skjeve hornhinner, så ja, han trenger briller.
Briller ble valgt, glass ble bestilt. Og i dag var de klare.
Viljen til å ha dem på var plutselig ikke så stor når de nå endelig var her, men vi tar det litt etter litt så venner han seg nok til dem. Fine gutten min. Han ser så STOR ut når han har briller på, mener mamma. Minst fire OG ET HALVT år, ikke sant han ser ut som om han er 4,5? Han er jo bare FIRE år, må vite, tenk å se ut som om man kanskje er OG ET HALVT. (Ja, altså, om halvannen måned ER han “og et halvt”…) Mor motiverer som best hun kan.
Og med det er vi tre brillebrukere her i huset, av fire folk. (Og den fjerde skal henvises til øyelegen for sjekk fra toårskontrollen, for skjeve hornhinner er visst veldig arvelig, så har eldre søsken det, skal yngre søsken sjekkes. Så rundt påsketider mente øyelegen at hun burde kunne sjekkes, lillesøster også.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar