Lilla strikketeppe ferdig!

 

Tok litt bilder av det før jeg vasket det sånn at jeg kunne vise det frem, til såvel de som leser bloggen, som mamma’n til mottakeren.  Noen ute og et inne, i håp om å få vist de fine fargene . Det ser litt blåere ut enn det egentlig er da, men lekkert er det i alle fall. Synes i alle fall jeg! Håper det faller i smak hos mottaker også. Det er litt småskummelt synes jeg, å gå løs på et slikt prosjekt basert på et litt lite gjennomtenkt forumeinnlegg om at “jeg har jo noe lilla tråd jeg har lyst å strikke teppe av, men kjenner ingen som venter baby…” Men teppet ble i alle fall bra, synes jeg. Og mykt og deilig og lunt.

 

Jeg synes dessuten det fargeskiftet ga teppet en stilig effekt, noen kommentarer på det?

For hver gang jeg er FERDIG med et slikt teppe, tenker jeg på om jeg skulle laget et i dobbel lengde til meg selv. Men hver gang jeg er midt på, eller like før (for i det jeg begynner å felle er det mentalt lettere, og denne gangen byttet jeg farge også, det gjorde det ekstra motiverende) tenker jeg “aldri igjen” for det er ganske kjedelig å strikke tre masker, et kast, og deretter rundt 230 rette masker, før man snur og gjentar…

Men det er veldig deilige tepper da. Det har hendt mer enn en søndagsmorgen i vinter at jeg har lånt min sønns teppe etter at han og faren har stått opp, det varmer på en deilig måte. På samme måte er det litt deilig å strikke det også, når det begynner å bli en grei størrelse på, det varmer i fanget :)

Nå liggger teppet til tørk etter en lett vask, snart klart for å reise til sin eier.

  

 

Et stort skritt videre på vei mot å kvitte seg med bilen!

Ja, nå er vi absolutt nærmere.

Eller, mange små. Først var det EU-kontrollen som skulle være 19. mai. Da fikk jeg jo ikke start på bilen.
27. mai hadde jeg derfor ny time til EU-kontroll. I mellomtiden hadde vi kjøpt nytt batteri, og bilen starter som en drøm :)
Jeg visste ikke helt NÅR jeg hadde time 27. mai, for det var det ingen som hadde fortalt meg, jeg var såpass lettet da jeg fikk tak i verkstedet den morgenen da bilen ikke startet, og fikk utsettelse, at jeg rett og slett ikke tenkte på det før etterpå... Men jeg visste de åpnet klokken 7.30, og jeg skulle på jobb, så jeg kjørte avsted for å være der 7.30, vente om det var praktisk, dra på jobb om ikke. Vi hadde sett verkstedet da vi var i Åsane for å kjøpe bilbatteri, så dette skulle gå fint.... Helt til jeg fem på halv åtte innser at hey, der er verkstedet, men der er ingen innkjøring... med mindre jeg skulle kjøre over fortauet og passere noen sementblokker som sperret dette for trafikk, var det ikke mulig å kjøre inn der... Jeg er totalt retningsblind i dette området, det hjelper ikke å ha vært der før, og her ante jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle komme meg dit. Litt desperate telefoner, verkstedet tar den ikke (de er jo ikke åpnet enda) og mannen lover å finne frem kart på pc. Jeg kjører i blinde "men, jeg må jo komme meg inn på baksiden på et vis, så jeg må vel opp den veien en plass, hvor finnes en avkjørsel?" og i det mannen ringer tilbake har jeg funnet en vei som fører meg til en vei der jeg ser hvordan jeg skal komme meg frem. Noen minutter over halv åtte kommer jeg frem. Joda, det var nok halv åtte jeg skulle være der, tipper mannen bak skranken, men den mannen jeg skal snakke med er ikke kommet enda. Han er på vei, jeg kan bare sette meg ned og vente så lenge. Jeg blir vist opp til ei sofagruppe i 2. etg, hvor jeg setter meg ned med strikketøyet mitt. Etter en stund oppdager jeg at noen tar bilen min, og enda lenge etterpå kommer den tilbake. Ingen har snakket med meg, men jeg har nå strikket ganske godt ivei på det lilla babyteppet, jeg har nemlig sittet der i godt over en time nå. Jeg "sniklytter" på hva reparatøren sier til "kundekonsulenten", får bare med meg bruddstykker da. "en så gammel bil.." "skulle vært her forrige uke, men hun fikk ikke start..." "bilen er ikke kjørbar sånn" "uten lys". særlig "BILEN ER IKKE KJØRBAR!" fester seg i hodet mitt, og det er med en klump i magen jeg går ned når kundekonsulenten informerer meg om at bilen er klar... Bilen er ikke kjørbar? Den startet da som en drøm... vi kan da vel ikke ha ødelagt noe ekstremt vesentlig da jeg antakelig "kokte" bilbatteriet i forsøk på å få start for ei uke siden? Den startet jo med nytt batteri.... Bekymra!

Hva feiler bilen? Jo altså, ene parklyset er dødt. Ei lyspære må byttes. (Jada, pappa, du sa jeg skulle sjekke alle lysene før vi dro på EU-kontroll, det er kjedelig å få feil på noe så dumt, men da bilen ikke startet ble liksom lyspærene litt underordnet....så det glemte jeg.)
Så er den ene støtdemperen ødelagt, den må byttes. Verkstedtime neste uke, så fikser de for meg? Jatakk, jeg kan ikke bytte støtdempere. Min bror byttet en for 4 år siden, da også en EU-kontroll avslørte et slikt behov. Han sa "ALDRI MER" etter å ha banket og hamret og slått og styrt i et par dager for å utføre "løsne boltene" fra arbeidsbeskrivelsen, de var nemlig rustet meget godt fast...
Også er det ene dekket for slitt til å oppfylle lovkravene. Det holder ikke å bytte bare det ene da altså, alle de andre tre er også så slitt at de må byttes selv om de er marginalt over lovkravet. Men bilen er ikke kjørbar med så slitte dekk.
Ja, vi visste at bilen hadde slitte dekk. Det hadde den nemlig på forrige EU-kontroll også, men da innenfor lovkravet. Vi kjøpte ny bil noen måneder senere, så selv om vi var rådet til å bytte dekk,så byttet vi bil i stedet, problem solved... Men at bilen ikke var kjørbar, var altså bare verkstedets måte å si at nå MÅTTE vi ha nye dekk. Ikke noe alvorlige greier, som jeg fryktet...
Jeg kom litt sent på jobb, men hadde fått strikket ganske mye på teppet. Og hadde time til fiks av bil.

2. juni var jeg derfor tilbake. Klokken ti. Bytte av en stykk støtdemper, og fire nye dekk. (Lyspæra hadde jeg byttet selv, det var jo en smal sak) Ja, det ble bytte av to dekk da, for de hadde ikke fire på lager. De var bestilt og skulle vært der til denne timen min, men så var det denne transportarbeiderstreiken da... de var ikke kommet. Jeg hadde med strikketøy og var klar for et par nye timer i sofagruppen, men nei nå fikk jeg beskjed om "det tar nok 2-3 timer, men jeg ringer deg jeg!"

Jaja, jeg rusler meg en tur, litt usikker på hvor jeg skal gå... bortover veien... se der, den remabutikken kjenner jeg. Om jeg følger denne veien videre skal jeg komme til binders, og rett opp i krysset derfra er jeg jo like ved barnas hus... Joda, det stemmer. Binders heter vel og merke Staples, men jeg kommer da frem. Det tar meg ca en halvtime, men der er jeg. Rusler gjennom sportsbutikken, bare for å se at nei, de har ikke en trehjulssykkel til Knerten. Inn på toys'r'us for å registrere at joda, det har de. De har sånn lita trampoline for småttiser også. Og lekehus. Og dissestativ. Og... og.... og.... Lekehus skal han få arve mitt (mer om det i et senere innlegg sikkert) Han trenger ikke dissestativ. Eller huskestativ, eller hva man nå enn kaller det. Vi har 1)ikke hage som har plass til det. og 2) lekeplass rett nedenfor hagen. Han trenger vel ikke sånn småttis-trampoline heller, men det hadde sikkert vært kult...Han har ikke bursdag før i august, og jeg har allerede lyst å gi ham trehjulssykkel (må han jo få før august om han skal ha noe glede av den i sommer) og trampoline (må jo også få før august om det skal være noe poeng) og lekekjøkken, og mye annet rart....
Jeg tusler videre til Barnas Hus, hvor det åpenbart er "bring your kid to work"-day. Også kjent som streik i kommunal sektor, alle skoler og kommunale barnehager i byen er stengt... Tusler omkring og ser på vogner. Triller. Vi har snakket om å skaffe noe slikt, så jeg titter masse.
Når klokka blir 12 begynner jeg å tenke på å tusle tilbake. Underveis oppdager jeg at de regnbygene som var meldt.. visst er på vei... men nei, det stoppet like fort som det kom. Vel fremme finner jeg ut at jeg kan likegjerne sitte ute, så jeg setter meg på noen steiner og strikker. Det begynner å regne igjen. Jeg sitter i ly under et tre, men bestemmer meg for å gå inn på verkstedet når jeg er ferdig med pinnen. Det slutter å regne  innen jeg er ferdig med pinnen, så jeg blir sittende. Til litt over ett, da tusler jeg inn på verkstedet. Like etter får jeg beskjed om at bilen er klar, så jeg kan dra hjem. Føler at hele dagen er gått med til prosjektet, men
BILEN ER NÅ EU-GODKJENT!
(de skal ringe meg når de får inn de siste to dekkene, så får vi byttet dem også, om vi ikke ender opp med å gjøre det et annet sted i mellomtiden, vi får se)

Og 1. juni tok min svigerinne lappen.

Så nå ligger alt absolutt tilrette for at vi kan bli kvitt den bilen. Så kanskje jeg kan få begynne å parkere i garasjen igjen. Og derved slippe å skrape bil, i alle fall om morgenen, til vinteren.

Elendig blogger…

Det er jeg nå.

Jeg er ute av stand til å gjøre noe fornuftig når pc’n er på, alt jeg har planlagt forsvinner for meg.

Slo ikke på før knerten var i seng, men det er 3-4 timer siden jeg  slo på. Har jeg avtalt det jeg skulle med min bror? Blogget det jeg ville? Svart på det jeg skulle svare på? Spørreundersøkelsesgreier? Neida, jeg sitter og glor på meningsløse greier i 3-4 timer, og så legger jeg meg,..

Strikkesnuppa har blog candy

Strikkesnuppa har blog candy og slikt kan man like. Klart jeg vil nære med i trekningen om sånne fine ting.
Blog candy liker jeg. Ikke minst fordi når noen jeg følger kommenterer sånne ting, så år jeg tips om nye fine blogger å følge.

(Sånn på et personlig plan må jeg innrømme at jeg har flere blogg-innlegg i hodet. Ting jeg har tenkt jeg skulle blogge om "i kveld", men aldri har kommet så langt som å skrive om. Videre fremdrift på strikketeppet. EU-kontrollen på bilen. "Søknad" om nye strikkeprosjekter. Knertens utvikling. Ammeslutt. Barnehagemøteinnkalling. Smak av sommer. 365-prosjektet. ESC. vi får se, kanskje klarer jeg forfatte noen av dem i løpet av helga?)

Når sangtekster blandes…

Da må mor av og til le.

Fra før har vi hatt varianter som “jide, jide janke, mange fikse få vi dæl” (ride, ride ranke, mange fisker får vi der) og en variant om “jo, jo til fiksesæl, mange fikse få vi dæl, en ti momo og en ti mofa” Jada, mormor og morfar får visst fisk…

Men dagens, da klarte jeg ikke holde meg alvorlig.

“Bæ, bæ lille lam, ha(r) du noe ull? Ja, ja kjæle Gud…”

Trygg trafikks nye kampanjefilm.

 

Denne kjenner jeg langt inn i ryggmargen at alle som noen gang har noe å gjøre med festing av barn i bil ser. Flere ganger, om det ikke går inn på første forsøk. Det er bare så innmari viktig.

Så, de som synes jeg er sær som har min sønn, ikke enda 2 år, bakovervendt, og ikke har noen planer om å snu ham med det første, her ser dere hvorfor.

Ja, det blir sikkert trangt for beina hans etterhvert, men heller det enn alternativet.

Et lite skritt tilbake på veien mot å kvitte oss med en bil...

Jeg skrev jo om at vi var kommet et skritt lenger på veien mot å kvitte oss med en bil...


So far so good. I går var datoen for EU-kontrollen. Litt smårisky med time klokken 0730 om morgenen, første dagen hjemme etter en ukes ferietur (mer om denne senere), men bilen hadde jo startet, om enn med litt trøbbel, før vi dro, så jeg regnet det som en grei deal. Bilen startet alltid lett når den var varm, så selve kontrollen skulle nok gå fint i så måte, men selvsagt hadde jeg planer om å neven problemet for verkstedmannen...

Litt før klokken sju om morgenen befinner derfor undertegnede seg i garasjen. Nybilen som er parkert forran garasjen er rygget vekk, og jeg er klar for å la gamlebilen hoste og harke, og starte... Vel, dengang ei. Telefon til verkstedet avklarer at joda, de åpner 0730, men med telefontid fra 0800. Telefon til pappa avklarer at jeg bør nok slutte å prøve å starte den, ettersom jeg forklarer at det på et vis ryker fra batteriet...

Jeg FIKK dog faktisk tak i verkstedet et par minutter etter at jeg skulle vært der, og fortklarte at jeg slett ikke kom til å få start på bilen. Derfor flyttet verkstedmannen timen vår til torsdag 27. mai. Takknemlig la jeg på... og innså at han aldri fortalte meg NÅR timen er, men jeg tror jeg skal på jobb den dagen uansett, så jeg kjører nok dit til 0730, og tar de den med en gang er det greit, ellers får jeg hente den etter jobb.

Dette forutsetter dog at jeg FÅR start på den igjen... Den er ikke helt død, den hoster og harker, men starter ikke, og det blir nok litt vel varmt der hvor batteriet befinner seg. Mannen googlet seg frem til at vi muligens har "kokt" batteriet ettersom vi vagt kom på at ingen av oss noen gang sjekket batterisyrenivået... Tipper det tryggeste i så måte er å kjøpe et nytt. Og håpe det ikke har ødelagt noe mer...

Et lite skritt tilbake på veien mot å kvitte oss med en bil, men forhåpentligvis kommer vi snart videre fremover.

Alt pappa tenker på….

På lørdag var vi på butikkrunde, deriblandt en tur på apoteket. Far og sønn ble sendt for å finne tranpillene hans mens jeg sto i reseptkø, men kom tomhendt tilbake, de hadde dem ikke lenger. (Veldig dumt, vi likte sånne trankapsler som man klipper tuppen av og gir til babyer. Mye mindre gris enn vanlig tran… men nå er han så stor vi får prøve t-skje, vi brukte  sprøyte da vi fant kapslene, og sprøyter er noe styr, de blir jo ikke skikkelig rene…)

Men i alle fall, senere på dagen kom det forsiktig fra far mens vi puttet tenner på junior: “Er det en spesiell grunn til at vi bruker den tannkremen vi gjør?” Han vet jo at det gjerne ligger en tanke, eller en test, bak valg av babyolje, så sikkert for tannkremen også? Men her måtte mor innrømme at hun hadde ikke lest seg opp på tannkrem da sønnen helt overraskende fikk sin første tann. Ti måneder gammel. Jada, man kan synes tenner etter ti mnd er overraskende, akkurat sånn som rier 5-6 dager over terminen også  kom helt uventet…

“nei, det var den de hadde når vi handla, den var 2 for 1 også, derfor vi har den enda…” måtte mor innrømme. “Hvordan det?” Jo, når de nå lette etter de trankapslene hadde han sett en postman pat tannkrem, han trodde det var zendium? Postman pat er den store helten, så… Mor, som nå, 11 mnd og 9 tenner senere HAR lest mer om tannkrem enn da den første kom, hadde igrunnen tenkt at han skulle få zenduim neste gang.

Så i dag kom pappa hjem fra jobb med denne:

Knerten er overbegeistra, det spørs om den kan vente helt til den forrige er oppbrukt…

Pappa er populær!

1-2-3-4-5-6-7-8-9

Jepp, så langt kan Knerten telle.

For et par dager siden kunne han telle til to. En – to. Var der flere talte han lett en – to – en. En – to – nauta (astronauta (ja, vi uttaler med a)) talte han de tre astronautene i boka.

I går talte han ved et par anledninger til seks, i morges til sju, og i løpet av dagen til ni. Så begynte han å tulle, hopper over sju, eller teller 1-2-3-6-8-9 etc. Men han har altså talt til ni noen ganger. Det er når han teller noe det går lett galt, når han bare ramser opp tallene går det lettere. Og han gjør det med et smil, det synes i smilet og i øynene at han er stolt.

Flinke gutten min :)

Et skritt på veien mot å kvitte oss med en bil…

Ja, jeg “mobbes” lett på jobb for det faktum at vi her i huset bor to stk siviløkonomer, som eier to biler… og et sertifikat. Økonomer i praksis…
Vi kjøpte bilen min farfar hadde da han døde. Denne fungerte utmerket for oss, inntil magen min ble stoooor, og vi innså at vi trengte plass til barnevogn… Da var vår søte, lille ford escort litt liten, vi kjøpte stsjonsvogn.bStor, fin Toyota Avensis, med vesentlig større baggasjerom enn den forrige bilen.
Så kommer den “fantastiske” løsningen. Vi bor i rekkehus, begrenset med parkeringsplass. Men vi har garasje. Og plass til en bil forran garasjen. Så den gamle bilen plasseres inni garasjen, og den nye parkeres utenfor. Ellers måtte jeg jo flyttet på den gamle hver gang jeg skulle ut. Logisk. Baby fødes, sommer blir høst, blir vinter… jeg må skrape bil. Vinter blir vår, jeg begynner på jobb igjen. På et tidspunkt blir det klart at jada, vi kjøpte jo ny bil slik jeg hadde snakket om før permisjonen. Og, jada… vi hadde den gamle i garasjen… to økonomer i praksis. Men vår ble sommer, det er ikke så ille med uteparkert bil da. Sommer ble høst, ble vinter… jeg skraper bil… og småmobbes på jobb… Vinter er blitt vår. Vi har avtalt at min manns søster som holder på å ta lappen  nok trenger bil… Så vi gikk ut i grasjen.
Bilen var EU-godkjent rett før vi kjøpte ny. Hvilket fortalte oss at det nok snart var på tide igjen. Jepp, innen utgangen av mai 2010. Men bilen har stått bom stille siden sommeren 2008, selvsagt starter den ikke. Batteriet er flatt. Vi prøver startkaler, og joda, da starter den, men når vi kobler fra er den helt død. Vi kjøper batterilader, og lader batteriet.  Joda, den hoster og harker, men vi får da start. Vi får litt luft i dekkene vha en liten kompressor (og strøm fra den nye bilen) I dag har jeg kjørt tur med den, sjekka lufta på bensinstasjon, fått på litt ekstra olje for der var litt lite, ikke kritisk, men lite. Kjørte den en tur rundt og rundt i området, og innen turen var omme syntes jeg bilen var grei. Det gikk lett å få start på bensinstasjonen når den var litt varm.
Time til EU-kontroll er bestilt. Vet ikke når vi får time da, ba om helst mellom 19. og 31. mai om mulig. Får svar i morgen, bestilte på nett nå i kveld. Dersom den starter greit i morgen, fra kald, regner jeg batteriet som ladet og funksjonelt. Gjør den ikke det får vi vel vurdere å kjøpe et nytt.
Men i alle fall er vi et godt skritt videre på veien mot å ha bare en bil.
Så får vi se da, når bilen er borte, om mannen endelig får tid og overskudd til å ta kjøretimer…