For Knerten har visst sluttet med bleier.
Det føles litt absurd, litt rart, lille gutten min, han er ikke så liten lenger. Vi har jo lekt litt med å være trusegutt i perioder med varierende hell, men før påske begynte han å si fra om at han måtte på do også når han skulle tisse, så han fikk øve seg og være trusegutt i påskeferien og det gikk så bra at nå er han trusegutt hele tiden, i barnehagen, hjemme og på natta. Nattbleiene har stort sett vært tørre ei stund, men det inntreffer jo små uhell da. Da er tisselaken i senga en fin oppfinnelse, og vips så er ikke det heller noe stort problem.
Tenk, den lille gutten min er blitt stor. To år og åtte måneder gammel. Han snakker, tenker, resonerer, drømmer, løper, hopper, og har sluttet med bleier. Han er ingen liten gutt, han er en stor gutt.
Enda godt for meg at jeg har ei lita babyjente da. Tøybleiemamma som jeg er er jeg jo glad i bleiene våre. og lurer bare på om dette betyr at den bleiehandelen jeg hadde planlagt før påske ikke blir noe av, siden jeg ikke lenger helt kan forsvare det helt store behovet for flere bleier, ettersom vi ikke har to bleieunger likevel. Og at nattbleiene til Knerten ikke passer lenger er ikke noe stort problem dersom han sover med truser… Men, vi har jo “BIR-pengene” til Mikro som naturlig nok skal brukes. (Bir, renovasjonsselskapet vårt, refunderer inntil tusen kroner i tøybleier pr unge.) Så hun kan få seg noen nye bleier hun også 
Men litt sånn helt plutselig, selv om vi har tenkt på det og jobbet i den retning ei stund, så føles det plutselig likevel, Knerten har sluttet med bleier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar