Høsten kommer!

Ja, nå har bloggen i lengre tid vært preget av grønnsaksprat, fordi jeg og Knerten har lekt gartnere, vi har sådd små frø, vannet spede spirer, støttet dem opp når de ble større, satt dem ut og vannet jevnt og trutt. Knerten er ivrig vanner. Vi har smakt på små hjemmedyrkede tomater, og spist hjemmedyrket salat, og ganske mange sukkererter. Papirkaen er fortsatt irrgrønn, men det ingen andre vet er hva jeg så i går, et pitte lite, knallrødt jordbær! Jeg er dog redd det ikke blir så mange flere. Vi har gjort oss noen tanker om hva vi skal prøve igjen, gjøre annerledes, gjøre mer, og gjøre mindre og gjøre tidligere neste år.

Men nå kommer høsten. Det er jo derved litt dumt at flertallet av tomatene enda er irrgrønne, og neppe kommer til å bli modne der de står. Mamma har minnet meg på hvor min barndoms tomater ble modne. Det stemmer det når hun sier det. De sto ute om sommeren ja, men tomatene plukket vi i vaskekjelleren… Jeg har ikke vaskekjeller. Vi har vaskemaskina på badet. Og skal tomatplantene stå på badet blir det i badekaret. Hvilket er litt dumt med to barn som bruker badekaret. Eller i dusjen, men den brukes enda oftere. Dessuten, den ene har veltet et par ganger, og er derved ikke å anse som helt trygg. Den andre har ikke veltet, mest fordi den er knyttet fast i veggen sikkert fire ulike plasser… De egner seg ikke til å flytte innendørs, for å si det sånn. Så de får nå stå der, vi plukker så mange modne tomater som vi får. Noen modner vi inne, jeg leste man kunne legge grønne tomater sammen med epler, for å hjelpe på modningen. Vi har i alle fall fått en av de som falt av da planten veltet til å bli gul, så det går rette veien. Men vi håper nå på at flere modner ute enda. Selv om værmeldinga er våt.

Bloggen vil også preges av at høsten kommer. Tema vil skifte, over på mer høstlige aktiviteter. Som strikking. Jeg er ferdig med babyteppet jeg har holdt på med hele sommeren (det har gått sakte, jeg strikker ikke like mye om sommeren, det har skjedd mye annet.) Men jeg viser ikke frem bilde av det enda, for foreldrene til det lille tantebarnet mitt ga meg noen fargealternativer og sa at jeg kunne overraske innenfor disse, så da vil jeg de skal få se det ( når babyen kommer) før jeg viser det her.

Jeg er igang med ei ny ullbukse til lillejenta, til bruk som sperrelag over nattbleiene hennes, fant ingen etter Knerten som helt passer etter at hun holder på å vokse ut at den hun har nå.

Jeg har noen flere tanker og planer, og bloggen vil nok preges av litt høststrikking fremover. Ingen av ungene trenger noe stort, Mikro har den deilige ulldressen Knerten fikk av min tante da han ble født, og Knerten har enda både den hele dressen jeg strikket til ham i fjor, og monsterbuksa og kjekkasgenseren. Men i alle fall Knerten har jeg tenkt å strikke votter til, og dessuten har jeg tenkt at de skal få seg blånisseluer, siden det er “jul i blåfjell” som skal gå på tv i desember.

Så det vil nok bli en vridning av tema her nå fremover. Men fortsatt vil det jo dreie seg mye om det samme. Om meg og min familie, og om det jeg “lager”, enten jeg dyrker det eller strikker det.