9 år!

Ja, tenk, i dag har jeg og min mann vært kjærester i 9 år.

Det betyr også at vi har fire års forlovelsesdag, for han fridde på 5 årsdagen vår. Om to dager har vi tre års bryllupsdag, forøvrig. Det vil jo også si at det i løpet av denne uka er 4 år siden vi fikk vite at vi fikk huset vi bor i. (Vi nor i et rekkehus som vi tok på forkjøsrett) Markeringene står i kø.

Nåja, markering og markering. Jeg satser på grilling, jeg elsker grilling, og kjøpte ei lita flintsteik i frysedisken på kiwi i morges som ligger til tining nå. Ei pølse til Knerten, tenker jeg… Kvelden går med til at mannen legger guttungen mens jeg drar i barnehagen på foreldremøte. Men jeg huska da å gi ham et kyss og si gratulerer med dagen, i morges. Men grille gjør jeg uansett dag altså :) Sola skinner jo!

Tenk, 9 år. Det er lenge det. Det har skjedd en del. (Og vi begynner å bli eldre…) Vi var enda studenter da vi møttes, nesten ferdig med 3 av 4 år. Vi flyttet sammen i februar, altså etter et drøyt halvår… Det føltes bare så rett. Da sommerferien kom flyttet vi til ei leilighet, vi hadde bodd på studenthjem frem til da, men nå var vi ferdig utdannede. Og så flytta vi altså hit for snart 4 år siden. Vi har dessverre begravd totalt 5 besteforeldre, av de 7 vi hadde i live når vi møttes, har vi bare en hver igjen. Men vi har også fått nye tilskudd til familien, både mannens småsøsken, nevøen vår, og ikke minst vår egen sønn som snart fyller to år. Tida har gått fort, jeg synes han nettopp ble født jeg. Vel, strengt tatt er det jo nå nettopp jeg forelska meg i den der fyren… han der som bodde i etasjen over meg, han tullingen som drev og ringte på døra mi og gikk videre før jeg kom. (vel, han hadde sluttet å gå videre innen jeg var blitt så godt kjent med ham at jeg forelska meg da…) han… han som jeg altså har vært sammen med i 9 år nå.

Jaja, jeg får reise meg fra sofaen, og se om jeg rekker gjøre noe fornuftig mens guttungen sover. Egentlig tviler jeg på det, for han har sovet i 45 minutter nå, han sover ikke mer enn en times tid…