søndag 5. august 2012

Hjemmelaget ripsgele

Ja, vi har jo som tidligere vist altså ripsbærbusker i hagen nå. Det er jo veldig kjekt, og det lot meg få muligheten til å gjenskape noe fra barndommen.

Hjemmelaget ripsbærgele.
Man tager dette:


Dvs den ripsen man har plukket mens ungene lekte i hagen og mannen vasket bilen en lørdags formiddag.

Etter litt (kjedeligere enn man husker, muligens fordi det var mamma som var hovedansvarlig) rensking har man da dette:


Dvs, min ti liters panne full av rips, og "ca en cm vann i bunnen så det ikke koker seg fast"

Og ikke så lenge etter har man da dette:


Ifølge mamma tar dette lang tid, visstnok. Da gjorde jeg noe feil, eller så husker hun feil, eller så har min tante som opplevde at det kokte tørt rett i den saken at det går en liiiiiten anselse kjappere med induksjon. Jeg vet ikke, jeg har altså gjort dette for første gang.

Så skal det hele koke enda litt lenger da, til det er mest saft og lite bær. De fleste bærene koker i stykker. De minst modne gikk ikke helt i stykker da.

Og så kommer den fasen jeg ikke har bilder av, for her kom min svigermor på ferievisitt og jeg falt litt ut av stilen med fotogradering underveis. Særlig siden lillejenta mi våknet så jeg gikk på soverommet og svigermor tok styringa på kjøkkenet.

Men altså, det vi gjorde var å sile denne kokte massen med all safta gjennom melsikta. Jepp, melsikta, ikke sånn der tøystykke som det står og renner gjennom hele dagen, men en mye kjappere løsning, som er absolutt helt ok. Presset lett på det og fikk ut safta, kastet resten, og gjentok med neste posjon. Det skulle jeg nok tatt bilder av, men hey, jeg skal nok gjøre dette flere ganger, så kanskje det kommer illustrasjon senere?

Deretter skal det hele kokes opp en gang til. Med sukker.

Og jeg hadde jo altså jaget byen rundt (vel, i alle fall tre butikker) for å finne flytende atamon. Men glemt å kjøpe sukker. Alle har jo sukker i hus, men her snakker vi om 1 kg sukker pr liter gelesaft. Så mye sukker hadde ikke jeg. 

Så vi fortsetter neste morgen. I mellomtiden hadde jeg gelesaften over i plastposer i tomme melkekartonger, så sto de i kjøleskapet. Man kan fint fryse det på denne måten også. Det har jeg tenkt å gjøre i nær fremtid, siden jeg har hagen full av bær, men ikke flere glass. Så jeg koker opp ny runde, fryser, og fortsetter når vi har spist opp det vi har laget så langt. Da er jo glassene klare på nytt.

Glassene kommer fra min, min mors og min farmors samling av passende glass fra det som var tiltenkt glassinnsamling. Ja, sånn til neste år skal jeg samle på glass i passe størrelse. Det er egentlig litt lurt. Det er bare det at dette hadde jeg jo ikke planlagt, når jeg selvsagt kvittet meg med alt av glassinnsamlig før vi flyttet. Alle de fine barnematglassene i passe størrelse.

Disse skal desinfiseres. Eller noe deromkring. De vaskes selvsagt, og legges i varmt vann med litt atamon i. Stekeovnen settes på 100 grader, og inn går glassene. I sånn ca fem minutter. Lokkene koker jeg i vann med atamon.

Og gelesafta med tilsvarende mengde sukker (altså 1 kg pr liter, i mitt tilfelle 2,5 liter/kg) kokes opp, røre rundt til sukkeret er løst opp. Og så tilsette atamon. Etter koking, for det mister effekten ved koking. Og så er det bare å slå geleen over på glass. Da får man dette:


Og dette. Ja, for jeg glemte å nevne den detaljen om at man fjerner skummet som danner seg på toppen ved andre oppkok. Bonusen ved dette, som egentlig er et prik og irriterende å drive med, er at dette stivner fort. Og er deeeeeilig på brødskiva til kveldsmat!


Vi kokte gele på mandag/tirsdag. Vi koste oss med skummet, og har deretter allerede også spist opp det første glasset. Det er mulig det ikke blir så leeeeeeeenge andre runde trenger ligge i fryseren...

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...