For mor. Kveldstrøtt til vanlig. Ekstra kveldstrøtt som gravid.
Kjenner at hodet tenker “leggetid snart”? Registrerer at klokka er 20.30, så ikke heeeeelt enda nei…
For mor. Kveldstrøtt til vanlig. Ekstra kveldstrøtt som gravid.
Kjenner at hodet tenker “leggetid snart”? Registrerer at klokka er 20.30, så ikke heeeeelt enda nei…
Det kan se ut som om det var litt i tøffeste laget å stille klokka denne gangen.
Dette er min sønn som sover, liggende på magen til si far, de så egentlig tv. Tøft med overgang til normaltid/vintertid?
Man kunne tro det, men når dette bildet er tatt 15.30, altså 16.30 etter gammel klokke, så var det jo ikke sovetid uansett… Og vekkingen var tidkrevende og vanskelig, han sov godt!
Besøk er kjekt. Altså, ja, vi har et noe begrenset sosialt liv, men det er ikke såååååå begrenset at jeg føler behov for å blogge om det hver gang jeg treffer noen andre enn mannen altså.
Men nå var det altså kusina mi, reservelillesøstra mi, forloveren min. Og familien hennes. Dvs samboeren og den vesle sønnen deres, født i mars i år. En baby. En stor gutt, men en baby. Dog en baby som står ved bordet og går så lenge han har et eller annet å holde seg i. Så en stor gutt. Sist vi så ham var han definitivt baby. 2 mnd gammel.
Knerten skjønte ikke helt dette når jeg prøvde å forklare, men syntes det var kjekt med besøk, og gutten fikk kos etterhvert. Han fikk låne litt leker, etter en fase med “den e MIN!” Og vi hadde en koselig middag med svineribbe. Eller, yngstemann fikk potet, gulrot og potetkraft… (opprinnelig sa jeg han kunne få potet, gulrot og saus, helt til jeg smakte på sausen og kom til at den trengte egentlig ikke mer krydder… da slo det meg at den var definitivt saltet, og litt pepper også, fra kjøttet. Og små barn på den alderen der får ikke salt de… Så da droppa vi sausen ja…)
De hadde med seg babysetet til bilen også, de har lånt det nemlig. Og i tillegg til halve ikea og litt sånn, har de med sukkerfri hansa julebrus til min mamma tilbake. (Hun fikk nemlig ikke tak i det der oppe i fjor.) Også tok de bilde av magen min, siden min bror og svigerinne etterlyser slikt… Tenker alle blir fornøyd, det var superkoselig å hilse på dem.
Og jeg fastslo hvor mye lettere det er å ha besøk av småbarn når man har slike. En gang for 3 år siden hadde vi besøk av et vennepar med en ettåring. Vi var barnløse. De hadde med barnestol… Det er enklere nå. Høystol? har, selvsagt. Stellebord på badet nede. Plastfat eller skål? Ja, og skje også. Og flaske, med smokk eller tutkopptopp? Jada, til og mer hukommelse om at de ikke skal ha salt, når man bare tenker seg om… gulpeklut, tøyball med lapp som man kan bite på også.
Det er dumt det er så lenge mellom hver gang vi treffer slekta. Slik er det når man bosetter seg langt unna. Vi trives jo her. Savner nærhet til familie og slekt, men trives godt i hus, jobb og nærmiljø. Men det med avstand til familie merker jeg gnager i bakhodet. I forbindelse med fødselen. Altså, av hensyn til barnevakt. På dagtid er det greit, han er i barnehagen, og kan helt sikkert være hos et av de to alternativene jeg har tenkt på, på ettermiddag/helg, nitt at de er hjemme. Det er natta jeg tenker på, da hadde det vært greit å ha besteforeldre i nærheten som man kunne ringe til og be dukke opp midt på natta for å være der. Knerten er ikke vant til noen andre enn oss på kvelden, natta og om morgenen. Han hadde nok akseptert besteforeldre, jeg er noe mer tvilende til nabo-løsninger der, for å si det mildt… Dette tenker jeg ganske mye på, men har ikke funnet noen god løsning. Lenge til februar/mars, så vi får nå bare tenke…
Har jo den ekstragreia om at jeg forventer en hurtig fødsel da, Knerten er jo født på 5 timer, så vi regner ikke med å ha god tid på å ordne det når det kommer til stykket. Men ettersom søsken på fødeavdelingen neppe er populært er jo worst case scenario, som vi må ta inn over oss, at jeg drar, og mannen ikke… Den tanken liker jeg ikke, da har jeg ikke lyst å dra jeg heller sa jeg oppgitt til mannen, men han lo. Å ta mot henne her hjemme var liksom ikke helt planen da, og det har han jo rett i. Det kunne nok gått fint på mange vis, men jeg foretrekker nok sykehuset. Så da må jeg jo dra. OG satse på å rekke frem. Heller hjemmefødsel enn transportfødsel.
Men nå har jeg rotet tankene langt bort fra besøket gitt… Jaja… ha en fortsatt fin lørdagskveld!
24. oktober.
2 mnd til julaften.
4 mnd til termin.
Jeg gripes av plutselig tidsnødspanikk, begynner å lære Knerten julesanger og tenker på babyklær, bilstolen, utstyr, plass (hvor skal babyen være på dagen? Bikkja må flyttes, og stresslessen kastes ut, tror jeg... Flytte om på gitteret vi har for trapp og ovn? (Guttungen er flink å gå trapp, og passer seg for alle andre ovner, så det trengs ikke så mye, vil heller skille av en babysone som er hundefri)... Julegaver... julekort.... juleferie... gravid med lett bekkenløsning skal kjøre bil (KJØRE, ikke sitte på) i 45 mil hver vei 2 mnd før termin... fødselen, ja, den gleder jeg meg til, men med mindre den starter sånn i 8-tiden en morgen mandag-fredag har vi ikke barnevakt (Jeg regner med å føde såpass fort at vi rekker det før barnehagen stenger) og jeg risikerer å måtte føde alene, mens mannen passer knerten, for vi får vel ikke ha ham med inn
Akkurat nå er jeg "tiden flyr så fort"-stresset, så jeg kommer til å lage liste over klær og utstyr vi trenger, for å berolige meg selv ved å antakelig se at vi har det meste...
For ja, vi har vogn. Seng. Stellebord. Nyfødtbleier. Babyklær, dog en del blått, må sortere litt her. Tipper vi skal klare oss helt fint jeg. Sånn egentlig. Antakelig mer å stresse med til jul.
Jul er kjekt altså, veldig kjekt. Men å hastehandle julegaver i siste liten erikke kjekt, så vi får prøve å være tidelig ute. Og med to mnd til jul er det ikke mer enn halvannen til postens sendefrist. På tide å tenke på julekort og julegaver som skal med posten.
Dette er altså begynnelsen på en hel ulldress til min sønn. Det er 27 cm av det første benet, så det er en god del jobb igjen, men jeg koser meg med det. Strikker litt på toget, går greit når den er liten i alle fall, strikker på kvelden, og ser at det vokser. Han trenger den ikke helt enda, og det er jo bra, for det skal jo altså bli en hel dress. Så det er mange meter tråd igjen.
Det er spennende med et sånt multifarget garn, og dobbel tråd som ikke er på samme sted i tråden, for å si det sånn, så det varierer hva som dominerer. På bildet ser fargene noe klarere ut enn i virkeligheten, men jeg synes ikke det ser så verst ut.
Endelig avfotografert. Uten gutten inni, han sover, men genseren passer fint. Den er relativt tettsittende, men ikke for trang, god i halsen, passe lang i ermene, rett og slett passe. Og deilig. Og jeg liker fargen :)
Bortsett fra at jeg neste gang kommer til å plukke masker og strikke ermene fra skulderen i stedet for å strikke dem separat og montere på, tror jeg denne vil bli strikket flere ganger. Kanskje til Knerten, kanskje som gave, kanskje på bestilling? Det får tiden vise.
Ingen bilder i kveld, jeg gidder ikke lete frem kameraet. Men jeg kan meddele at jeg er ferdig med det ene ermet, og godt igang med det neste. Da er det å montere dem på, og strikke kraven, så er den ferdig. Gleder meg, blir kjekt å se resultatet.
Sånn ellers så kan jeg jo informere om at Knerten er blitt stor gutt, han har visst sluttet å sove om dagen. På helgene sluttet han for noen uker siden, og denne uken droppet vi det i barnehagen også. Det er litt tungt å holde seg våken når pappa triller ham hjem etter barnehagen, men det går vel over etterhvert. Det er i alle fall en passe trøtt gutt som legger seg om kvelden, derved lettere å legge. Men blid og fornøyd på dagtid, og ikke sur-trøtt ved leggetid heller, så alt i alt mener vi han er moden for det. Store, flinke gutten min!
Jeg kom over en oppskrift på en genser jeg både synes så fin ut, og mener jeg skal klare greit å strikke. Nemlig denne Kjekkasgenseren. Jeg valgte meg et annet garn, for jeg tenkte at en genser ment til barnehagebruk bør kunne maskinvaskes. Dette er Admial ombre som jeg har bestilt fra 123knit. Det litt “melerte” garnet gir en veldig fin effekt synes jeg.
Genseren er altså til Knerten, og strikkes i størrelse to år, jeg ser ikke bort fra at dersom denne blir en slager må den strikkes i flere størrelser. Den er i alle fall lettstrikket, begynnelsen i alle fall, for dette er altså så langt jeg kom i går. Jeg la opp etter frokost, og tok dette bildet før jeg la meg. Det viser jo at jeg åpenbart ikke var den mest aktive på husarbeidsfronten eller denslags, men jeg leste da bøker, bygget lego og togbane, vasket noe klær… og strikket en god del. For en litt sliten gravid mamma som snart er halvveis til å bli tobarnsmor er det ganske deilig å tilbringe en lørdag med å strikke.
Jeg har strikket en del i dag også, og regner med det blir mer utover kvelden, så det kan jo være jeg kan vise til litt fremdrift senere i dag? Sammen med garnet til denne bestilte jeg garn til en hel ulldress til Knerten, det er multifarget, jeg er veldig spent på resultatet. Men siden den skal strikkes på rundpinne 5, 60 cm, som er akkurat den pinnen jeg har genseren på, så får vi leve i spenning litt til…