søndag 31. oktober 2010

Men det ER tøft å stille klokka…

For mor. Kveldstrøtt til vanlig. Ekstra kveldstrøtt som gravid.

Kjenner at hodet tenker “leggetid snart”? Registrerer at klokka er 20.30, så ikke heeeeelt enda nei…

Tøffe tak å stille klokka?

PA310290Det kan se ut som om det var litt i tøffeste laget å stille klokka denne gangen.

Dette er min sønn som sover, liggende på magen til si far, de så egentlig tv. Tøft med overgang til normaltid/vintertid?

Man kunne tro det, men når dette bildet er tatt 15.30, altså 16.30 etter gammel klokke, så var det jo ikke sovetid uansett… Og vekkingen var tidkrevende og vanskelig, han sov godt!

lørdag 30. oktober 2010

Vi har hatt besøk :)

Besøk er  kjekt. Altså, ja, vi har et noe begrenset sosialt liv, men det er ikke såååååå begrenset at jeg føler behov for å blogge om det hver gang jeg treffer noen andre enn mannen altså.

Men nå var det altså kusina mi, reservelillesøstra mi, forloveren min. Og familien hennes. Dvs samboeren og den vesle sønnen deres, født i mars i år. En baby. En stor gutt, men en baby. Dog en baby som står ved bordet og går så lenge han har et eller annet å holde seg i. Så en stor gutt. Sist vi så ham var han definitivt baby. 2 mnd gammel.

Knerten skjønte ikke helt dette når jeg prøvde å forklare, men syntes det var kjekt med besøk, og gutten fikk kos etterhvert. Han fikk låne litt leker, etter en fase med “den e MIN!” Og vi hadde en koselig middag med svineribbe. Eller, yngstemann fikk potet, gulrot og potetkraft… (opprinnelig sa jeg han kunne få potet, gulrot og saus, helt til jeg smakte på sausen og kom til at den trengte egentlig ikke mer krydder… da slo det meg at den var definitivt saltet, og litt pepper også, fra kjøttet. Og små barn på den alderen der får ikke salt de… Så da droppa vi sausen ja…)

De hadde med seg babysetet til bilen også, de har lånt det nemlig. Og i tillegg til halve ikea og litt sånn, har de med sukkerfri hansa julebrus til min mamma tilbake.  (Hun fikk nemlig ikke tak i det der oppe i fjor.) Også tok de bilde av magen min, siden min bror og svigerinne etterlyser slikt… Tenker alle blir fornøyd, det var superkoselig å hilse på dem.

Og jeg fastslo hvor mye lettere det er å ha besøk av småbarn når man har slike. En gang for 3 år siden hadde vi besøk av et vennepar med en ettåring. Vi var barnløse. De hadde med barnestol… Det er enklere  nå.  Høystol? har, selvsagt. Stellebord på badet nede. Plastfat eller skål? Ja, og skje også. Og flaske, med smokk eller tutkopptopp? Jada, til og mer hukommelse om at de ikke skal ha salt, når man bare tenker seg om… gulpeklut, tøyball med lapp som man kan bite på også.

Det er dumt det er så lenge mellom hver gang vi treffer slekta. Slik er det når man bosetter seg langt unna. Vi trives jo her. Savner nærhet til familie og slekt, men trives godt i hus, jobb og nærmiljø. Men det med avstand til familie merker jeg gnager i bakhodet. I forbindelse med fødselen. Altså, av hensyn til barnevakt. På dagtid er det greit, han er i barnehagen, og kan helt sikkert være hos et av de to alternativene jeg har tenkt på, på ettermiddag/helg, nitt at de er hjemme. Det er natta jeg tenker på, da hadde det vært greit å ha besteforeldre i nærheten som man kunne ringe til og be dukke opp midt på natta for å være der. Knerten er ikke vant til noen andre enn oss på  kvelden, natta og om morgenen. Han hadde nok akseptert besteforeldre, jeg er noe mer tvilende til nabo-løsninger der, for å si det mildt… Dette tenker jeg ganske mye på, men har ikke funnet noen god løsning. Lenge til februar/mars, så vi får nå bare tenke…

Har  jo den ekstragreia om at jeg forventer en hurtig fødsel da, Knerten er jo født på 5 timer, så vi regner ikke med å ha god tid på å ordne det når det kommer til stykket. Men ettersom søsken på fødeavdelingen neppe er populært er jo worst case scenario, som vi må ta inn over oss, at jeg drar, og mannen ikke… Den tanken liker jeg ikke, da har jeg ikke lyst å dra jeg heller sa jeg oppgitt til mannen, men han lo. Å ta mot henne her hjemme var liksom ikke helt planen da, og det har han jo rett i. Det kunne nok gått fint på mange vis, men jeg foretrekker nok sykehuset. Så da må jeg jo dra. OG satse på å rekke frem. Heller hjemmefødsel enn transportfødsel.

Men nå har jeg rotet tankene langt bort fra besøket gitt… Jaja… ha en fortsatt fin lørdagskveld!

søndag 24. oktober 2010

Tiden flyr, 4 mnd til termin!

24. oktober.
2 mnd til julaften.
4 mnd til termin.


Jeg gripes av plutselig tidsnødspanikk, begynner å lære Knerten julesanger og tenker på babyklær, bilstolen, utstyr, plass (hvor skal babyen være på dagen? Bikkja må flyttes, og stresslessen kastes ut, tror jeg... Flytte om på gitteret vi har for trapp og ovn? (Guttungen er flink å gå trapp, og passer seg for alle andre ovner, så det trengs ikke så mye, vil heller skille av en babysone som er hundefri)... Julegaver... julekort.... juleferie... gravid med lett bekkenløsning skal kjøre bil (KJØRE, ikke sitte på) i 45 mil hver vei 2 mnd før termin... fødselen, ja, den gleder jeg meg til, men med mindre den starter sånn i 8-tiden en morgen mandag-fredag har vi ikke barnevakt (Jeg regner med å føde såpass fort at vi rekker det før barnehagen stenger) og jeg risikerer å måtte føde alene, mens mannen passer knerten, for vi får vel ikke ha ham med inn
Akkurat nå er jeg "tiden flyr så fort"-stresset, så jeg kommer til å lage liste over klær og utstyr vi trenger, for å berolige meg selv ved å antakelig se at vi har det meste...

For ja, vi har vogn. Seng. Stellebord. Nyfødtbleier. Babyklær, dog en del blått, må sortere litt her. Tipper vi skal klare oss helt fint jeg. Sånn egentlig. Antakelig mer å stresse med til jul.

Jul er kjekt altså, veldig kjekt. Men å hastehandle julegaver i siste liten erikke kjekt, så vi får prøve å være tidelig ute. Og med to mnd til jul er det ikke mer enn halvannen til postens sendefrist. På tide å tenke på julekort og julegaver som skal med posten.

tirsdag 19. oktober 2010

Begynnelsen på en dress

PA190277

Dette er altså begynnelsen på en hel ulldress til min sønn. Det er 27 cm av det første benet, så det er en god del jobb igjen, men jeg koser meg med det. Strikker litt på toget, går greit når den er liten i alle fall, strikker på kvelden, og ser at det vokser. Han trenger den ikke helt enda, og det er jo bra, for det skal jo altså bli en hel dress. Så det er mange meter tråd igjen.

Det er spennende med et sånt multifarget garn, og dobbel tråd som ikke er på samme sted i tråden, for å si det sånn, så det varierer hva som dominerer. På bildet ser fargene noe klarere ut enn i virkeligheten, men jeg synes ikke det ser så verst ut.

Kjekkasgenseren!

PA190276 Endelig avfotografert. Uten gutten inni, han sover, men genseren passer fint. Den er relativt tettsittende, men ikke for trang, god i halsen, passe lang i ermene, rett og slett passe. Og deilig. Og jeg liker fargen :)

Bortsett fra at jeg neste gang kommer til å plukke masker og strikke ermene fra skulderen i stedet for å strikke dem separat og montere på, tror jeg denne vil bli strikket flere ganger. Kanskje til Knerten, kanskje som gave, kanskje på bestilling? Det får tiden vise.

Prosjektet 365 ting ut av huset...

Det prosjektet går ikke så bra. Dvs, hovedproblemet er ikke at vi ikke kaster ting,  det gjør vi, men jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hva som "teller" i denne sammenheng, og helt glemt å holde tellingen. Det er jo selvsagt ikke meningen at det skal telle at jeg kaster (eller rettere sagt, resirkulerer) melkekartonger og denslags, det blir for hverdagslig søppel. Prosjektet gjaldt å tømme huset for "ting".
Men det bør absolutt telle at vi bar ut sikkert i alle fall hundre gamle blader og magasiner som mannen hadde samlet på siden... vel rundt den tiden vi møttes vil jeg tro.

Vi jobber med å fikse barnerom til guttungen etterhvert, og siden det rommet pr i dag brukes som oppbevaringsrom/bod vil jeg anta vi må kaste en del flere ting. Huset vårt har så mange ting inni seg at det snart tyter ut gjennom vinduene, så noe må rett og slett gjøres.
Og jeg fastslår at om jeg noen gang vinner i lotto og skal få bygge/kjøpe et stort hus, så er MANGE BODER noe som absolutt står på ønskelisten.

Jeg har et par ting jeg vil vise frem av inspirasjon til det barnerommet også, og jeg kom meg aldri til å poste noen strikkebilder i går, men det får være tema for fremtidige blogginnlegg.

mandag 18. oktober 2010

Strikkeskravling


Strikkeprosjektlisten er endelig oppdatert til å vise at kjekkasgenseren er ferdig.
Den er også tatt i bruk. Passform og størrelse helt perfekt for brukeren. Bilde av det hele skal jeg prøve å få på plass i kveld.

Listen skal også vise at jeg har begynt på et nytt prosjekt. Ulldressen til Knerten. Jeg er litt spent på hvordan den egentlig blir seende ut, med dobbel tråd av et multicolormix-garn som ikke begynte på samme sted i fargeskalaen på de to nøstene.. Spennende er det i alle fall. Har hittil strikket 10 cm vrangbord nederst på ene foten, skal legge ut bilde når jeg er kommet liiiiitt lenger, eller muligens i kveld bare for å vise hvordan det er så langt.

Jeg "leker alenemor" det meste av denne uken, mannen er bortreist 2*3 dager i løpet av halvannen uke, 4 dager denne uka og  to neste. Det medfører gode muligheter for strikking på kvelden, ettersom overskudd til fornuftige ting som husarbeide sikkert er litt fraværende etter at Knerten er kommet i seng...

Jeg koser meg med strikkingen jeg, men merker meg at familien er overrasket over at jeg hadde dette i meg. Ja, jeg var jo aldri en strikker i oppveksten, mye preget av at mamma ikke strikket, så jeg ble ganske god på å brodere da... Men strikketrangen våknet i meg når jeg ble gravid med Knerten, og den har bare vokst seg sterkere ettersom han vokser til, jeg er veldig glad i ulltøy, og ser at han trenger det, så da får jeg lyst å strikke det. Og med en ny mageboer på plass er det bare å henge i, mange små og store prosjekter svirrer i hodet.

torsdag 14. oktober 2010

en liten teknisk ting eller to

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Og følg min blogg med bloglovin

Dette innlegget er derfor ene og alene for å aktivere det. Et forsøk på å se om dette funker bare. Helt uinteressant innlegg i så måte, på alle vis.(Bortsett fra for søkemotorene)
Ja, jeg diller med litt sånne ting i dag, men satser på å dytte dette innlegget langt ned og vekk med mer spennende innlegg med reell interesse etterhvert. Neste uke sikkert, siden vi har besøk av mine foreldre resten av denne uka, da blir det lite bloggetid.


Når folk rusler forbi deg...

Ja, nå er jeg altså over halvveis ut i svangerskapet, magen vokser, lillejenta sparker, jeg koser meg. Bekkenløsningen min er heldigvis ikke så ille, vi sameksiterer greit, den og jeg.
Så lenge jeg oppfører meg pent, oppfører den seg pent. Finner jeg på å løpe etter toget, straffer den meg. Selv om det bare var noen få meter en morgen jeg følte meg i god form, var absolutt for sen for toget, som likevel sto på stasjonen og det var 40 minutter til neste tog. Fristelsen ble for stor, og hele dagen føltes det greit, helt til jeg skulle hjem, og selv med gooood beregnet tid nesten ikke rakk toget hjem, for da var straffen på plass...

Men stort sett er jeg flink jente. Jeg går med små skritt i rolig tempo, varierer sittestilling i løpet av dagen, går meg en tur ut dersom jeg har sittet lenge foran pc'n (grei sjef, det er ingen problem) Prøver å gjøre øvelsene fysioterapeuten har vist meg, og unngår så mange løft som mulig, har lært Knerten opp til å klatre opp i bilsetet sitt selv, opp på do selv, så lenge jeg holder ham i hånden, han går trappa selv (når det ikke HASTER å komme seg på do) og sånne ting.

Men en ting sliter jeg med å venne meg til. Det er ikke det å gå sakte i seg selv, men den følelsen når folk rusler forbi meg. Jeg er av dem som bevisst plasserer meg i den vognen på toget som stopper nærmest utgangen på ankomststasjonen, er rask ut, og tråkler meg frem gjennom folkemengden, raskt og effektivt. Det ligger i min natur, jeg bruker ikke mer tid på transport til og fra jobb enn nødvendig. Men nå plutselig, går jeg sakte. Veldig sakte. Derved er det ikke jeg som tråkler meg frem i folkemengden, i stedet er det alle de andre som passerer meg. Hadde det vært "sånne som meg", som haster forbi, så er det nå en ting, men det er de som rusler. 2-3 stykker som rusler sammen, snakker, og passerer meg, gjerne en på hver side mens de fortsatt snakker sammen. De som slett ikke har det travelt. De passerer meg, der jeg spasserer så sakte og rolig avsted til jobb...

Det er noe jeg ikke kommer til å venne meg til. Det føles bare rart.

fredag 8. oktober 2010

Pappa'n fikk kjenne spark!

Ja,  i går kveld klarte vi endelig å få til at min kjære mann fikk kjenne babyen sparke i magen min. Jeg har jo kjent liv i noen uker nå, og også kjent det så sterkt at det var merkbart fra utsiden i alle fall i en uke, men hun har hatt en tendens til å slutte når pappa'n kom for å kjenne, lillejenta vår. Så også i gårkveld.

Men når jeg hadde lagt meg kjente jeg ganske klare spark, som varte en stund. Jeg turte ikke reie meg, for da ville hun vel slutte, så jeg bare banket i veggen så min mann kom inn for å høre hva det var. Og da fikk han kjenne. Kjenne lillejenta si sparke.

Når han fortalte Knerten om det i morges ble den kommende storebror litt forferdet. Sparket? Det er da ikke lov å sparke...

onsdag 6. oktober 2010

Halvveis i svangerskapet!

Ja i dag er jeg halvveis i svangerskapet.
20 uker og 1 dag igjen til terminen. Siden et svangerskap regnes som å være 40 + 2, 40 uker og 2 dager, er jeg jo derved halvveis når jeg i dag er 20 + 1.

Tiden har flydd rasende fort, flyr den andre halvparten like fort så kommer ungen før jeg vet ordet av det. Men jeg gleder meg jo, så det er sånn sett greit det også altså. Bekkenløsningen er ikke for ille plagsom så lenge jeg sørger for å gå sakte (fristende i dette regnværet, ja...) og variere sittestillinger og unngå de som er ubehagelig, bryte  opp arbeidsdagen med litt roooolig gange, og slenge meg på sofaen når jeg kommer hjem ;)

Det er da ikke så ille det, etter middag tar jeg ei rolig stund på sofaen, leser et par bøker Knerten kommer med, insisterer på at han skal bære den første tilbake til bokhylla før jeg leser den andre, etc, og får litt koooooos, gjerne får lillesøster en kos også. Etterhvert er det tid for barnetv (Han ser barnetv fra 17.30, da er det småbarnsbarnetv på nrksuper, og dersom det er noe som fenger ser han den ordinære fra 18.00 også) og det finnes jo ikke noe koseligere enn å se det med en toåring i armkroken, og kommentere, snakke sammen og delta. Det var rett fascinerende å observere ham når han så Dora the Explorer i går, pekte ivrig på tv'n og ropte "Dæææææl!" for han så jo de tingene de spurte etter, måtte vite! Storkoste seg. Og det gjorde mamma'n som satt sammen med ham også. Rett og slett ei deilig stund.

Jeg lurer til tider på hvordan det skal bli med to små, med forskjellige behov som gjerne skal tilfredsstilles samtidig, men det går vel det også. Dessuten er guttungen like glad i å sitte i pappas armkrok mens han ser barnetv, så vi har da 4 armkroker til to unger, det må da gå helt utmerket :)


tirsdag 5. oktober 2010

Kjekkas-fremgang

Ingen bilder i kveld, jeg gidder ikke lete frem kameraet. Men jeg kan meddele at jeg er ferdig med det ene ermet, og godt igang med det neste. Da er det å montere dem på, og strikke kraven, så er den ferdig. Gleder meg, blir kjekt å se resultatet.

Sånn ellers så kan jeg jo informere om at Knerten er blitt stor gutt, han har visst sluttet å sove om dagen. På helgene sluttet han for noen uker siden, og denne uken droppet vi det i barnehagen også. Det er litt tungt å holde seg våken når pappa triller ham hjem etter barnehagen, men det går vel over etterhvert. Det er i alle fall en passe trøtt gutt som legger seg om kvelden, derved lettere å legge. Men blid og fornøyd på dagtid, og ikke sur-trøtt ved leggetid heller, så alt i alt mener vi han er moden for det. Store, flinke gutten min!

søndag 3. oktober 2010

En strikkedag, starten på en Kjekkasgenser

Starten på en Kjekkasgenser

Jeg kom over en oppskrift på en genser jeg både synes så fin ut, og mener jeg skal klare greit å strikke. Nemlig denne Kjekkasgenseren. Jeg valgte meg et annet garn, for jeg tenkte at en genser ment til barnehagebruk bør kunne maskinvaskes. Dette er Admial ombre som jeg har bestilt fra 123knit. Det litt “melerte” garnet gir en veldig fin effekt synes jeg.

Genseren er altså til Knerten, og strikkes i størrelse to år, jeg ser ikke bort fra at dersom denne blir en slager må den strikkes i flere størrelser. Den er i alle fall lettstrikket, begynnelsen i alle fall, for dette er altså så langt jeg kom i går. Jeg la opp etter frokost, og tok dette bildet før jeg la meg. Det viser jo at jeg åpenbart ikke var den mest aktive på husarbeidsfronten eller denslags, men jeg leste da bøker, bygget lego og togbane, vasket noe klær… og strikket en god del. For en litt sliten gravid mamma som snart er halvveis til å bli tobarnsmor er det ganske deilig å tilbringe en lørdag med å strikke.

Jeg har strikket en del i dag også, og regner med det blir mer utover kvelden, så det kan jo være jeg kan vise til litt fremdrift senere i dag? Sammen med garnet til denne bestilte jeg garn til en hel ulldress til Knerten, det er multifarget, jeg er veldig spent på resultatet. Men siden den skal strikkes på rundpinne 5, 60 cm, som er akkurat den pinnen jeg har genseren på, så får vi leve i spenning litt til…

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...