Tøybleier, noe å vurdere?

Jeg var ikke så langt på vei med Knerten da jeg begynte å tenke på det med tøybleier. Jeg var vel egentlig ikke gravid engang, da jeg første gang kom over noe om det på nettet og begynte å lese. ”Vet du at en unge produserer et TONN med søppel bare fra bleiene sine?” sa jeg sjokkert til min mann da jeg leste om dette søppelberget. Hans svar var lett flåsete ”du får prøve tøybleier da, så ser vi om du orker i ei uke”
  Interessen var nå der, og med babyen vel på plass i magen vokste den fort. Jeg leste stadig mer, og begynte å snakke med mannen om dette på et mer seriøst plan. Vi ble fort enige om at dette ville vi prøve. Ikke bare på grunn av det tonnet med bleier som ligger på fyllinga og venter på brytes ned… Nei, men dess mer jeg leste, dess mer overbevist ble jeg. Tanken på å pakke inn gutten i plast i 3 år, når han kunne få ha mer naturlig, pustende materialer, var lite innbydende. Ultralyden viste at vi ventet en gutt, og jeg leste om at det er en grad varmere inni papirbleier enn i tøybleier (er det så rart, inni tett plast blir det dårlig med luftsirkulasjon…) og det er jo en grunn til at visse deler av guttene henger på utsiden av kroppen, nettopp det at der skal være litt kjøligere. Jeg vil gjerne ha barnebarn, så jeg syntes det var en fin ting å verne om dette også. (At gutten nå gjerne sitter på do, kniper i pungen og kaller det ”tisseklumpen”, til han får vondt, er en annen sak…)
Informasjonen om tøybleier finner man stort sett hos tøybleiebutikker på nett, og på forum hvor tøybleiebrukere ferdes. En gledelig forandring jeg merker nå som vi venter nummer to er en økende interesse for temaet også på ”vanlige babyforum”, ikke bare i spesielle tøybleieforum. Men, det er fortsatt absolutt behov for egne tøybleieforum hvor man kan lese, spørre og lære, enten man er en nysgjerrig nybegynner eller en mer erfaren bruker som stører på nye utfordringer. Jeg leste og spurte og leste og så shoppet jeg litt. Også strikket jeg litt. Disse bleiene var de første vi kjøpte til Knerten. Vi hadde en god del brettebleier og lagsydde bleier også. Og siden han er født på et sykehus hvor de bruker tøybleier på sykehuset frem til at ungen har bevist at systemet fungerer både forran og bak… ja, så fortsatte vi å bruke dem helt til vi dro hjem. Og hadde tøybleier i baggasjen til hjemreisen. Så han har faktisk aldri hatt en papirbleie på seg i sitt liv. (Det er heller ikke noe problem i barnehagen, vi bruker enkle bleier, faktsik de som er avbildet over her, som vi tar med hjem og vasker. Ingen problem for dem.)
Det tøybleieforumet jeg for det meste benytter meg av er http://tøybleier.no/forum/index.php Dersom du er interessert i tøybleier anbefaler jeg en tur inn der, og meld deg gjerne inn. (Det pågår en liten sommerkonkurranse der nå, så melder du deg inn som følge av min oppfordring, oppgi meg gjerne som den som henviste deg, brukernavn Tara) På dette forumet finner du mange tøybleiebrukere som kan svare på hva du enn lurer på om tøybleier.
Og så finnes der en mulighet for deg som vil prøve ut litt, nemlig bleiebanken. Der kan du få låne en pakke med diverse bleier og prøve ut litt hva som passer for dere. Foreldre har ulike preferanser, og unger har ulik passform, så det er ikke alltid “alles favoritt” passer akkurat din unge. Og selv om “de aller fleste sverger til brettebleier og ullbukser til nyfødte”, så er det faktsik ikke alle som liker den løsningen, og for mange er det i alle fall en tanke som må modnes. Da jeg først begynte å lese om tøybleier var det utenkelig. Så ble det tenkelig. Så ble det praksis. Og så ble det brettebleier og PUL-bukser, for jeg fikk ikke til å få brettebleiene tett rundt lårene, og nyfødte bæsjer rennende… (Nå har jeg kjøpt pitte små brillebukser til lillebabyen…) Anbefaler å prøve ting en ikke helt trodde var noe for deg, det kan være at det er det mest perfekte for deg og ditt barn likevel…
Ja, jeg er i alle fall ikke i tvil, jeg venter tøybleieunge nummer to. Vi er så heldige at renovasjonsselskapet her sponser tøybleier for 1000 kr mot kvittering og personnummer på en baby i bleiealder, så det er jo rom for litt nye bleier, i tillegg til at de minste bleiene, og brettebleiene, ullbuksene (med brillebukser) og PUL-buksene i ministørrelser kommer frem. Gleder meg! Men jeg har lært en ting siden sist. Bleiene på sykehuset er brettebleier i flanell som de bretter og fester i seg selv på et finurlig vis, uten å ha sperrelag over, men man har et lite vanntett papir man legger under ungen der man legger den. Jeg tar med snappi og pul-bukser tenker jeg. Så klarer jeg feste bleiene, OG kan bruke klær på babyen.
Men ja, jeg gleder meg, en liten tøybleiebaby igjen. Bleier i nyfødtstørrelse. Minibleier!

Ny vogn, Babyjogger city Elite

Ja, som tidligere nevnt har jo guttungen fått ny vogn. Det hele var et litt kjapt og ikke supergjennomtenkt valg, litt utypisk for meg sånnsett. Samtidig hadde jeg jo tenkt på det lenge og sett på flere vogner, men ikke helt bestemt meg for hva jeg ville ha.

Tanken kom jo når vi oppdaget at vi skal få en baby til. Gutungen bruker fortsatt sportsvogna vi kjøpte da han ble født. Det er ei emmaljungavogn som ikke lenger finnes i salg, og vi hadde en citybag på den det første halve året, siden har den vært brukt som sportsvogn. Til vinteren kommer babyen, da setter vi citybag på det understellet igjen, og vips har ikke Knerten vogn. Han er bare 2,5 år da, vi antar vogntiden hans ikke er helt over, men har konkludert med at vi ikke tror vi trenger søskenvogn likevel, han er jo i barnehagen på dagtid, i helger og på ettermiddager er vi to voksne også. Dessuten tenker vi ha et søskenbrett eller noe sånn på babyvogna da, sånn for enklere turer. Men, han sover i vogn i barnehagen. Og hjemme i helgene. Så vogn må han ha.

Dessuten fikk vi jo hund. Hun medfører hundebur i bagasjerommet. Ikke sånn til hverdags, det er sammenleggbart, men når hunden skal være med. Og da ble det veldig trangt baki der… så vi tenkte at ei vogn som tar mindre plass måtte være lurt. Nå er dette slett ikke av de minste vognene på markedet da, og jeg føler litt på at den er større baki der enn jeg hadde trodd, kanskje jeg ønsker meg ei enda mindre, sånn minigreie, etter hvert…

Så kom jeg over denne vogna her da, som var en av de heteste kandidatene våre, brukt. Så jeg luftet tanken for min mann, som ikke er en sånn som tenker over det femten ganger og går frem og tilbake mellom butikkene for å vurdere alternativer, så han sa bare ”vi tar den”. Og det gjorde vi. Vogna kom i posten, og ble strakt tatt i bruk.

For den som har fulgt litt med på når vi kjøpte ny bil og når vi solgte den gamle, så kan man jo kanskje gjette hvor den gamle vogna står? Og for den som har sett huset vårt noen gang, og husker hvor ”stor” gangen vår er, så man kan jo kanskje tippe at der er en liten anelse trangt med to vogner? Planen er stadig å sette bort dem gamle, sånn midlertidig i alle fall. Kanskje får vi den vekk uka før babyen blir født? Neida, den SKAL bort i løpet av en uke, for vi får jo snart gjester igjen, og det går bare ikke med to vogner i gangen, de kommer seg ikke inn. (Bare så det er sagt, i praksis utføres dette ved at vogna ikke tas ut av bilen etter henting i barnehagen, for ”kanskje vi får satt bort gamlevonga i ettermiddag”, så vi kommer oss inn og ut greit. På morgenen før jeg kjører til toget, konstant litt sent ute, tar jeg vogna ut av bilen og setter den inn i gangen. Ingen optimal løsning, I know…)

En ny hverdag

Ja, det er det vi er igang med nå. En helt ny hverdag.
Guttungen leveres i barnehagen til frokost. Han har spist frokost hjemme også da, for han våkner altfor tidlig til å ha dagens første måltid klokken halv ni, men han får en rolig start på dagen sammen med sin far, sitter på do mens faren tar en dusj, får på seg tørr bleie og rene klær, spiser frokost og tar livet litt med ro.

Mor i huset har forlengst dradd på jobb innen gutta triller tur til barnehagen, med det til følge at jeg er ferdig på jobb ganske tidlig. Nå med sommertid ekstra tidlig. Og kan hente guttungen før dagen er blitt for lang.
Åpenbart ikke verdens mest erfarne hente-i-barnehagen-mamma presterte følgende i går: Inn og finne gutten. Få på klær, samle sammen sekk, bleiepose (Vi bruker jo tøybleier i barnehagen også, så vi må ta med bleiene hjem for vask) og gutt, vinke til de som er igjen, ut døra. Søren.. nøklene? Inn igjen, joda, de lå på hylla hans. Gutt og sekk og pose inn i bilen, vi kjører avsted. Søren, VOGNA! Måtte tilbake og hente den ja. For far og sønn trengte den jo i dag morges.

Har jeg husket å blogge om den nye vogna hans forresten? Det må jeg sørge for å få gjort i kveld, med bilder og sånn. Han har jo fått ny vogn, siden babyen skal overta den andre etterhvert.

Ja, det er en ny hverdag dette her. Men vi venner oss nok til det. Og nå er det snart helg!

Barnehagestart!

Ja, nå er guttungen snart to år, og har blitt barnehagegutt!

Mandag klokken ni møtte vi opp, mor og sønn. Vi hadde vært en tur på besøk forrige uke, så han visste at her var det kjekt. Jeg måtte selvsagt ta bilde av gutten klar for avgang, før vi trillet avsted.

Vi ble tatt godt imot og han var straks nede på gulvet og lekte med bilene. Jeg satte meg litt unna, han kom og viste meg ting innimellom, men brydde seg lite om meg, både inne og ute, han lekte og kooooste seg.

Tirsdag morgen gikk far og sønn til barnehagen, jeg var på jobb. Jeg ventet spent på melding om hvordan det skulle gå når faren skulle forlate ham der i et par timer. Instruerte ham om å gi meg melding når han gikk, ringe tilbake om han gråt, for å høre om det gikk bedre, og så gi meg melding igjen. Sms tikket inn, Guttungen hadde sagt “hade”, og lekt videre uten å bry seg om at faren gikk. Han ble hentet etter lunsj, hadde kost seg og spist godt. “sinke og gukk” fortalte han meg når jeg kom hjem, skinke og agurk.

Småspent på om det ville gå like greit når jeg leverte tok jeg med meg guttungen i morges. Han skulle dessuten prøve å sove der. Min sønn som må trilles en times tur, og først legges ned når han har sovnet. (Dog i det siste begynt å akseptere å legges ned våken) Jeg tok på ham tøfler og han løp inn mens jeg puttet på plass tørre skiftklær i boksen hans og hang opp jakka og sekken. Etter noen minutter var det tid for “oppstartssamtale” med ped.leder,  så jeg forklarte ham at jeg gikk for å prate litt med denne damen. Han ropte “mamma” i det jeg gikk ut døra, men jeg gjentok at jeg skulle gå og prate, og det var greit. Etter samtalen gikk jeg inn igjen for å si atjeg dro, men han hadde ikke tid til å si hade, han lekte jo!

5 timer alene hjemme. Var jeg her så lenge? Spist, satt på vaskemskina og oppvaskmaskina, luftet hunden, og vel, sett tv og slappet av. Tok meg i å se etter babycallen, våkner han snart? Jeg er vant til å bare være alene når han sover…

En stykk barnehagegutt er nå hentet hjem, det hadde ikke vært problemer å legge ham, han hadde spist godt (makrell i tomat kan jeg se på ansiktet… en klut hadde ikke skadet?) og kost seg. Og er helt klar for å dra tilbake i morgen, mamma skal gå på jobb, sier han…

Er det mulig å få en enklere tilvenning? Vi er selvsagt forberedt på at han kan få en reaksjon senere når det går opp for ham at dette er hverdagen, det har jo enda nyhetens interesse. Men han trives, har ikke grått en tåre, gleder seg til å leke og storkoser seg med masse lekekamerater. Han var klar for mer sosialt liv enn han fikk hjemme, klar for barnehagen.

Og mor? Tja, kanskje ikke like klar, men det er jo greit å få noen mnd på jobb før det er tid for en ny permisjon…