torsdag 28. mai 2009

Ei ullbukse blir til


Ja, som skrevet, som gjort, jeg begynte å strikke i går. Dette skal altså bli ei ullbukse til nattbruk, tenkte jeg. Gankse lik den han har fra før, men med litt videre åpninger i låret, den han har er litt trang. Også er det jo litt lite å ha bare ei... Som jeg sa til min mann da jeg begynte å strikke: "Det er jo kjekt å ha ei ekstra, når den må vaskes og sånn". Så da sa han, sånn litt før klokka ett i natt, "Det er til sånne tilfeller som dette, du mener da?", mens han tok på ei ekstra godt stappa lommebleie...

For nattbleiene våre er ikke spesielt tett rundt låret. Ikke helt. Det gjør ikke noe. Vår sønn gjør på potta hver morgen, og ferdig med det til neste morgen. Men neida, nå har jo mor i huset funnet ut at vi skulle teste toleransegrensa hans for melk igjen (At JEG drikker melk altså) Etter snart to mnd uten melk til maten (men litt melk i maten da) har jeg nå drukket melk til frokost hver dag i halvannen uke. Den grønne, tyntflytende varianten har vi ikke sett noe til enda. Men når vi i natt bytta den 4. bleia med "full pakke", i tillegg til at han hadde gjort på potta 2 eller 3 ganger på halvannet døgn, så kom jeg til at vi nok hadde nådd toleransegrensa likevel... Toleransegrensa MI i alle fall.

For som sagt, nattbleiene våre, de holder ikke helt tett rundt låret. Så derved måtte ullbuksa til guttungen vaskes i natt, og kures. Nå er den snart tørr, og klar til å bli med på pinseferie (Vi starter i morgen tidelig, så tidelig vi klarer, derfor skal jeg egentlig pakke jeg nå, mens mannen er på fotballkamp...)

Det var ikke en dag for tidelig jeg begynte å lage ei nattbukse til med andre ord. Heller ei uke for sent, tenker jeg. For som alle kan se av bildet er det nok lenge igjen til dette er ei ferdig ullbukse enda.

Ullbuksa strikker jeg etter en egen-modifisert oppskrift (derav at forrige utgave har for trange lår...) Jeg tok utgangspunkt i ei ullbukse jeg egentlig likte, i alle fall i formen den er strikket. Så laga jeg høyere vrangbord, høyere bukse i sin helhet, høyere bak enn forran, bredere i skrittet og lenger vrangbord rundt lår. Ehh, jeg beholdt altså i hovedsak masketallet jeg legger opp. Og måten den strikkes på, begynner bak, ender forran, og syr to sømmer på siden for å gjøre det hele til ei bukse.

Og selv om jeg altså ikke er en superstrikker, og ikke har strikket på noen mnd, så var det bare å gå i kurven min å velge meg de fargene jeg ville strikke i, for jeg klarer visst ikke helt la være å kjøpe garn selv om jeg ikke er noen storforbruker...

Men der var første omgang av fotballkampen ferdig (vi leder, hurra!) så da bør jeg vel lette på meg og putte litt klær i kofferter, sånn at vi er klare til avreise så tidlig som mulig i morgen. Det er en lang tur, og greit å komme frem før det er så sent. Av hensyn til junior med leggetid klokka sju. Og det er jo ikke så lett å ta ham rett ut av bilen og rett i seng heller da... Det er jo besteforeldre der, som gjerne vil se ham, han må ha mat, og er jo full av energi etter å ha sittet stille hele dagen... 8 timers kjøretur er langt...

Jaja, pausen er vel snart over nå, uten at jeg har pakket nevneverdig. Så NÅ avslutter jeg.

onsdag 27. mai 2009

Onsdagstanker

Guttungen i seng. Freden senker seg. Mannen skal se fotballkamp i kveld, så da er det litt opp til meg å finne på hva jeg vil gjøre med kvelden. Trekkes mellom å sy, og å strikke. Og VET at om jeg ikke bestemmer meg og går igang snart, så kommer jeg til å sitte her og dille bort en time eller to ved pc'n... Og det er jo svært lite produktivt.

Så hva skal det bli? Strikkepinner? Eller symaskin? Å sy gir kjappere resultater, men guttungen trenger ei ny nattullbukse. Sånnsett trenger han flere tynne bambusinnlegg også.. Og selv om jeg ikke TRENGER flere truseinnlegg eller bind, så... ehh... vanskelig å bestemme seg.

Ute er det riktig utrivelig vær, så da er det veldig godt å kroe seg sammen under et pledd. Tenker det blir strikking jeg, for det er så vanskelig å sy under et pledd, og jeg føler meg kald.

Ok, jeg har en plan. Finne ulltøflene mine, så jeg kan bli varmere på tærene, og strikkepinner og tråd. Og så rett tilbake under pleddet.

Og se ikke bort fra at jeg surrer rundt på nettet innimellom da, det er en GRUNN til at jeg bruker tid på å strikke slike ullbukser, jeg er ikke en konsentrert hurtigstrikker akkurat...

mandag 25. mai 2009

Kveldslykke

Brødskive med jordbær og sukker.
Det er kveldslykke det.

Tanker på en mandagskveld

Ja, så sitter jeg her en mandagskveld. Guttungen er lagt, og planen var klar, jeg skal som et minimum sy noen flere bambusinnlegg til å ha i bleiene, litt ekstra oppsuging, ettersom den eksisterende løsningen ikke holder lenge nok lenger. Men nå sitter jeg nå fortsatt ved pc'n og har ikke sydd et eneste sting...

Det skulle ikke være så vanskelig, jeg sydde et par innlegg i gårkveld, tenkte å sy noe til i samme enkle stil. De er bare til å være "det lille ekstra" inni lommebleiene hans, så jeg har bare klippet et passe stykke av et bambushåndkle fra princess, og sydd for kanten på det så det ikke rakner. Jeg har tidligere sydd noen i to lag, de holder jo på mer, men disse her er ikke ment til alenebruk, bare til å brukes sammen med andre.

Jeg må komme over denne latskapen, dette med at jeg ikke kommer i gang. Når jeg først er igang, så koser jeg meg. Det er det å hente frem symaskina som visstnok er det vanskeligste. Enhver reise starter med et enkelt skritt, og i en reise på tusen skritt er det det første som er det tyngste... Planen min er jo å sy litt bind og bleier og sånn for å øve meg, for så å etterhvert se om noen vil kjøpe noen av de fineste... Ikke for å bli rik av det akkurat, men fordi jeg kan jo ikke sitte her med alt selv, når jeg har lyst å sy, men ikke bruk for mer...

Men akkurat i kveld tror jeg likevel det passer meg best å bare sitte her og se fotballkamp og surfe på nettet og tenke litt. Tankene kretser, om mangt og meget. Et tema som stadig er oppe til tankegjennomgang for tiden, er dette med barnehageplass. Vår sønn fyller ett år i august, så han er etter loven garantert en barnehageplass i kommunen. Bergen kommune er gankse så stor, og en barnehageplass i en helt annen del av byen vil fort medføre såpass lang reisevei at det ikke er praktisk gjennomførbart, så vi er avhengig av å ikke bare få en barnehageplass, men å få en som vi praktisk sett kan benytte oss av. Enn så lenge har vi ikke fått tilbud omen plass i det hele tatt. Men som kommunen så kjekt informerer oss om, opptaket pågår til 31. august. Og tilbud kommer i posten, med en ukes svarfrist. "Dette må tas med i familiens ferieplaner"...

Ettersom vi ikke vet om vi får barnehageplass, så har vi egetlig ikke noen ferieplaner da. For dersom vi ikke får plass, så tar mannen først sin ferie, så tar jeg min, slik at vi utsetter tiden for ulønnet permisjon lengst mulig. Men, OM vi får en plass, så har jeg ferie i juli, mens mannen fortsatt har permisjon, så da kunne det jo vært kjekt å finne på noe. Men vanskelig å planlegge, når vi hverken vet om jeg skal ha ferie da, eller om vi sitter hjemme og våker over postkassa enda...

Lurer på å finne frem strikkepinnene jeg. I tillegg til å sy, har jeg noen strikkeprosjekter i bakhodet også. Har vel faktisk ikke strikket noe siden den ene ullbuksa jeg strikket på oppdrag. Planen langt inni bakhodet var jo å strikke noen sånne for salg også. Fortsatt ikke noen storproduksjon, jeg har ikke planer om å si opp jobben og leve av dette, men tankene gikk i den retning da jeg hadde lyst til å stadig strikke flere enn vi trengte. Men, så slutta jeg visst å strikke... midlertidig. Men lysten dukket opp i meg nå som jeg skrev det. Ikke minst fordi guttungen sånnsett trenger ei ny nattbukse. Og gjerne ei ekstra dagbukse. Også har jeg litt lyst å strikke lang ullbukse. Altså, for den uinnvidde, alt dette er snakk om sperrelag til tøybleier. Sånne tøybleier som ikke har integrert sperrelag. Da bruker vi ullbukse strikket i ubehandlet ull, som er kuret med lanolin, så holder de klærene tørre, og er selvrensende. Helt genialt.

Ja, tankene mine svirrer i mange retninger, og jeg har vel ikke vært innom halvparten engang her, men kvelden går. Og ettersom "sjefen i huset" sov dårlig i natt, så sov jeg også dårlig i natt, så faktisk så husker jeg ikke hva jeg tenkte på at jeg skulle skrive om...

søndag 24. mai 2009

Malama, home made care

Ja, det er det som er tanken min om dette.

Malama, som altså har en noe udefinerbar betydning, men som går på å vise omsorg Jeg synes dette absolutt er omsorg. Myk, deilig, hjemmelaget omsorg.

(Og her kommer en advarsel. Den som leser videre om tøybind og tøybleier, kommer kanskje til å få mentale bilder av hvorfor man bruker bind og bleier i utgangspunktet.... Om det er uønsket, så hopp over dette innlegget....)

Her har vi rett og slett et hjemmelaget tøytruseinnlegg i bambus. På oversiden har jeg brukt deilig, myk bambusvelour, og ellers består det av bambusfotte. Det mangler trykknappene til å lukke det med enda, de skal sitte ute på "vingene" så kneppes det hele fast rundt undertøyet. De kommer på så snart tanga til å feste dem med, og knappene, kommer i posten...

Det er forresten ikke så ujenvt som det ser ut til på bildet heller da, men helt perfekt er det heller ikke. Det er til mitt forsvar det første jeg har sydd da...


Tanken på tøytruseinnlegg er kanskje fjern for mange, men bare tanken på småstivt papir/plast, mot dette myke, deilige her? Tøytruseinnlegg er som om trusa bare er litt tykkere, slik at den absorberer. Og myyyykt. Og det er da ikke noe eklere å vaske dette, enn å vaske undertøy generelt.

Jeg har jo tatt det skrittet lenger, og vel så det.
Jeg kom tilfeldigvis til å lese om tøybleier allerede før jeg var gravid, og utbrøt lettere sjokkert til min mann:
-Visste du at en bleieunge genererer et TONN med søppel, bare av bleiene sine?
Han svarte glatt: Du kan jo prøve tøybleier da, om du orker ei uke...
Han visste nok ikke at den tanken hadde jeg allerede tenkt, litt mer enn ei uke da.. Vi prata om det mens babyen i magen vokste, og beslutningen ble tatt, og bleier handlet inn. Vår 9 måneder gamle sønn har av den grunn enda ikke hatt en papirbleie på seg, vi har istedet et lite utvalg av tøybleier i ulike farger og fasonger på badet.

Og når tanken først var tenkt... så kom jeg på dette med at etter at en baby er født, så følger det noen uker med blødning, hvor tamponger er fy-fy. Jeg begynte å klø bare av tanken. Så derved tenkte jeg at tøybind kanskje var verd et forsøk. En forskjell i opplevelse som jeg bare ikke kan sette ord på, men absolutt verd det!

Jeg har i lengre tid lekt med tanken på å sy litt sånne ting. Jeg trenger egentlig ikke stor mer, jeg har nok bind, og vi har vel egentlig nok bleier også. Men det er jo gøy å sy, og kanskje noen andre trenger? Jeg er slett ingen syekspert, bare så det er sagt. Symaskin fikk jeg få mnd før guttungen ble født, og den er derfor ikke akkurat mye brukt. Legg til at guttungen er redd for lyden av den, så jeg syr bare mens han sover. Ikke akkuat mye brukt nei. Men jeg blir stadig bedre, synes jeg selv. Det er dog ikke til å stikke under en stol, jeg må nok bli bedre, både på å klippe og sy pent, før det er noe som kan være til annet enn eget bruk. Men jeg må jo begynne en plass, og dette er altså mitt første forsøk.

Et stykk "home made care". Malama.

Ja, så er jeg også igang

Jeg klarte visst ikke å motstå fristelsen, så da har jeg også opprettet en blogg. Helt hva det vil bli skrevet om her, vil vise seg etterhvert. Den som følger med, får se.

Jeg hadde en liten debatt med meg selv, om hvilket "navn" jeg skulle bruke på denne bloggen. Skulle jeg bruke Tara? Som er den jeg er kjent som i tøybleieverden? At jeg tenker på det, gjør vel at de er mulig å skjønne at tøybleier nok kommer til å bli nevnt her fremover... Men, jeg hadde litt lyst å bruke et annet navn... Malama. Dette er et nick min mann valgte til meg en gang for lenge siden, utfra betydningen av det Hawaiiske ordet. Nå er det ikke fordi jeg vil påberope meg å passe det nicket jeg ønsket å forbinde dette ordet til denne bloggen, men pga noe annet jeg har gått og tenkt på ei stund. Noe som også vil være en del av denne bloggen, antakeligvis. (I alle fall mitt neste innlegg, når jeg bare er kommet litt lenger, så jeg kan ta bilde og legge ut)

Det gjelder sånnsett også tøybleier. Og tøybind. Jeg har litt lyst å sy slike nemlig, kanskje selge noen, i alle fall sy noen. Og jeg synes at "malama" er et ord som passer om dette. For meg er denne myke, tørre, behagelige opplevelsen, i motsetning til papir/plast-løsningen, absolutt en kjærlig omsorg.

På tide å definere Malama?
F.eks denne siden:
http://www.noogenesis.com/definition/definition_malama.html

Nå er det en trøtt liten gutt som trenger mamma'n sin, så mer kommer senere

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...